Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Helsekort geit

Geitkontrollen og helsekortordningen er grunnlaget for dokumentasjon av produksjon og helse, samt for beregning av avlsindekser. Det gir også grunnleggende dokumentasjon for KSL. Nøyaktige registreringer her gir mulighet for gode oversikter, målretta rådgiving og framgang i avlsarbeidet.

Formålet med helsekortordningen og helsepermen er å kunne forbedre helsetilstanden i geiteproduksjonen, gjennom systematisk registrering og bruk av helseopplysninger.

Målsetning

Helsekortordningen skal kunne gi:

  • Opplysninger om helsetilstanden til hvert enkelt dyr.
  • Kontinuerlig registrering av sjukdomsforekomst i besetningen.
  • Oversikt for veterinærene i arbeidet med behandling og forebygging av sjukdom i besetningen.
  • Opplysning om sjukdommer, behandlinger og forebyggende tiltak i norske geitebesetninger.
  • Mulighet til å vurdere sammenhenger mellom miljø, produksjon og helse.

Hvem gjør hva?

Eier/røkter skal:

  • Sørge for at Helsepermens innhold er fullstendig og i orden.
  • Føre all egenbehandling på helsekortet og kvittere med behandlerkode 9999
  • Påse at tilbakeholdelseslapper for mjølk og kjøtt plasseres lett synlig for mjølker, og at gjenpart arkiveres ( helseperm kapittel 3)
  • Registrere beiteslipp og innsett på Buskapsjournal ( helseperm kapittel 4)
  • Arkivere kopier av livdyrattester og helseattester ( helseperm kapittel 5)
  • Arkivere laboratoriesvar ( helseperm kapittel 6)
  • Sørge for at alle registreringer på helsekort og i buskapsjurnal rapporteres til Geitkontrollen ved hver veiing.

TINE Rådgiver skal:

  • Veilede eier om helsekortordningen og bruk av helsekort.
  • Sjekke at Helsepermen er komplett
  • Supplere med nødvendig innhold
  • Påse at helsekortopplysninger blir rapportert til Geitkontrollen ved hver veiing.

Veterinær skal:

  • Føre helsekort; dato, sjukdomskode og behandling. Kvittere med veterinærnummer.
  • Fylle ut tilbakeholdelseslapper for mjølk og kjøtt.
  • Veilede eier/røkter om bruk av helsekort og sjukdomskoder.

Helsekort

Helsekortet er et besetningskort hvor alle behandlinger og helsehendelser i buskapen skal føres fortløpende. Aktuelle sjukdomsdiagnoser skal føres på helsekortet i samsvar med kodelista på baksiden av helsekortet.

Både eier/røkter og veterinær skal føre helsekort og disse skal føres fortløpende. Det anbefales at Helsekortopplysninger rapporteres til rådgiver eller Geitkontrollen hver måned, og skal rapporteres minimum ved hver veiing.

Sjukdomsdiagnose føres på helsekortet når det er:

  • iverksatt tiltak ved sjukdom
    • egenbehandling
    • veterinærbehandling
    • avliving/utrangering
  • gjentatt behandling av samme dyr
  • ”synlig/merkbar sjukdom” uansett behandling eller ikke
  • dødsfall/avliving  på grunn av sjukdom
  • flere diagnoser på samme dyret på samme tid

På Helsekortet skal det registreres:

  • Dyrets ørenummer
  • Fødselsår.
  • Sjukdomskode (se oversikt på helsekortets bakside).
  • Type behandling. (se koder for type behandling på helsekortets bakside).
  • Symptomer og behandling beskrives i merknadsfeltet.
  • Veterinærnummer, eventuelt eierbehandling (9999)

Forebyggende behandling

Ved forebyggende behandling legges 500 til sjukdomskoden. Eksempel: Kode for lungeorm er 252. Kode for forebyggende behandling for lungeorm blir da 252+500= 752.

Hvis det foretas forebyggende behandling av alle dyr i en årgang noteres ”Alle” i rubrikken for individnummer og  årgangen i rubrikken for ”Fødselsår”. Er det bare enkelte dyr i årgangen som behandles, kan individnummer noteres i merknadsrubrikken med tydelige tall.

Forklaring av koder for jurbetennelse og symptomløs omløping

303: Mastitt, klinisk, alvorlig eller moderat

Mastitt med et eller flere klassiske betennelsestegn i juret ( hevelse, varme, smerte, rødme) Synlige sjukdomstegn som forhøyet temperatur, nedsatt matlyst, nedstemthet kan være tilstede. Melka er vanligvis forandret.

304: Mastitt, klinisk mild.

Mastitter med synlig unormal melk. Jursvinn eller kroniske forandringer kan være tilstede. Hevelse, varme, smerte eller  rødme i juret eller synlig tegn til sjukdom er vanligvis ikke tilstede.

308: Jurødem.

Generell og tydelig hevelse i jur og spener ( oftest rundt Kjeing) som reduserer funksjonaliteten – vanskelig å melke eller kontrollere juret på en ellers normal måte)

309: Sår mellom jur og lår.

Fuktige, væskende sår mellom jur og lår ofte i forbindelse med kjeing og jurødem.

310: Behandling ved avsining.

Når det foreligger bakteriologisk prøve av høycelletallsgeiter som indikerer behov for antibiotikabehandling ved avsining. Vanligvis ingen kliniske symptomer.

341: Symptomløs omløping.

Regelmessig omløping uten at inseminasjon/parring resulterer i drektighet.

Under finner du Helsekort geit og Buskapsjournal geit 2009 som vedlegg.