Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Caprin artritt-encefalitt virusinfeksjon hos geit

Denne artikkelen er skrevet av veterinær Kjersti Nord, som forskningsoppgave for graden doctor scientiarium ved Norges veterinærhøgskole i 1996. Artikkelen har undertittel "Forekomst i Norge, bekjempelse og sammenheng med melkeproduksjon/melkeparametre.

STUDIENS FORMÅL

A - Undersøke forekomsten (prevalensen) av CAEV-infeksjon i norske geitebesetninger.

B - Utprøve metoder for bekjempelse av CAEV-infeksjon i norske geitebesetninger.
Vurdere fordeler og ulemper ved mer eller mindre strikte bekjempelsesprosedyrer.

C - Undersøke mulig sammenheng mellom CAEV-infeksjon og melkeproduksjon/melkeparametre.

D - Undersøke om CAEV - infeksjon øker forekomsten av bakterielle mastitter.

ARTIKLER

I Nord, K., Rimstad, E., Storset, AK., Løken, T.
Prevalence of antibodies against caprine arthritis-encephalitis virus in goat herds in Norway

II Nord, K., Holstad, G., Eik, L.O, Grønstøl, H.
Control of caprine arthritis-encephalitis virus and Corynebacterium pseudotuberculosis infection in a Norwegian goat herd

III Nord, K., Eik, L.O.
Disease recordings in a goat herd before and after control of caprine arthritis encephalitis virus and Corynebacterium pseudotuberculosis infection

IV Nord, K., Løken, T., Orten, Å.
Control of caprine arthritis-eneephalitis virus infection in three Norwegian goat herds

V Nord, K., Ådnøy, T
Effects of caprine arthritis-encephalitis virus infection on milk production in goats

VI Nord, K.
Effects of caprine arthritis-encephalitis virus infection on the prevalence of bacterial mastitis in goats

RESULTATER, DISKUSJON OG KONKLUSJONER

Forekomst av antistoffer mot caprin artritt-encefalitt virus i norske geitebesetninger
Flere metoder kan brukes til å identifisere geiter som er infisert med caprint artrittencefalitt virus (CAEV). Serologisk påvisning av antistoffer mot CAEV er best egnet for rutinemessig undersøkelse av mange dyr. Immunodiffusjonstestene (AGID) som finnes er svært spesifikke, men dessverre ikke så sensitive. Western blot er mer sensitiv, men tidkrevende, og egner seg dårlig for undersøkelse av mange dyr (Zanoni et al 1989). Enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA) er en test-metode som kan bli relativt sensitiv og spesifikk. Den er lett å automatisere, og er velegnet til serologiske undersøkelser av store antall dyr. En ELISA ble etablert til bruk i arbeidet, basert på rekombinant syntetiserte nukleokapsidproteiner (kapsidproteinet p28 og matrixproteinet p17) fra et amerikansk isolat av CAEV. Ved undersøkelse av sera fra amerikanske geiter, var metoden omtrent like sensitiv som western blot og hel-virus-ELISA (Rimstad et al 1994). Hos norske geiter, d.v.s. dyr som er infisert med norske varianter av CAEV, var den mer sensitiv enn AGID, men uspesifikke reaksjoner i form av ubestemmelige, falske negative eller falske positive resultater (Nord, upublisert) forekom i noe større utstrekning.

Virus-infiserte men antistoff-negative dyr, som er et kjent fenomen ved CAEV-infeksjon (Adams et al 1983; East et al 1993; Ellis et al 1983; McGuire et al 1990; Rimstad et al 1993), vil også utgjøre et problem ved analysene. ELISA ga likevel i de fleste tilfeller en god pekepinn om infeksjonsgraden i de undersøkte populasjonene.

Uttak av blodprøver ble gjennomført i 11 fylker med tanke på å få et representativt utvalg av geitebesetninger fra hele Norge. Av 51 undersøkte besetninger, hadde 44 (86%) minst to CAEV-antistoff positive dyr (artikkel l). Totalt 484 (vektet prevalens 42%) av 1326 undersøkte geiter var seropositive. Den høye forekomsten av antistoffer indikerer at infeksjonen er svært utbredt i besetninger over hele landet. Intensiv produksjon av geitemelk, f6ring med samlemelk (Adams et al., 1984), og overføring av avlsdyr mellom besetninger (Rowe et al 1992), som i Norge, øker faren for overføring og spredning av CAEV, og kan bidra til å forklare den store utbredelsen. Forekomsten av seropositive geiter innen den enkelte besetning varierte fra 0 til 100%. Antallet seropositive dyr økte med alderen på geita, noe som også er funnet tidligere (East et al., 1987; Randalt et al., 1992). Sannsynligheten for å utløse antistoffproduksjon hos et AEV-infisert dyr øker med tiden. I tillegg har CAEV-infeksjon hos nye individer kumulativ effekt, siden antistoffproduksjonen varer livet ut.

I nylig infiserte besetninger fant Dawson et al. (1985) høyest forekomst av seropositive geiter blant åringene. Siden infeksjonen ofte blir overført gjennom innkjøpte, som oftest unge dyr, og melkef6ring er en viktig smittekilde, virker det sannsynlig at de unge dyrene i en nylig infisert besetning er utsatt for den høyeste infeksjonsrisikoen. Horisontal smitteoverføring under melking og gjennom nærkontakt (Adams et al., 1983; East et al., 1987; Randall et al., 1992), kan være forklaringen på at økningen i forekomst av seropositive geiter med alder virket uttalt alt i besetninger med over ca. 20% seropositive dyr (artikkel l).

Antallet seropositive dyr innen den enkelte besetning økte også jo lenger nord i landet besetningen var plassert. Dette siste kan skyldes lengre innef6ringssesong jo lenger nord besetningen er, med økt risiko for nærkontakt og dermed horisontal smitteoverføring.

De besetningene som var funnet negative ble undersøkt en gang til et år senere (artikkel l). Resultatene tydet da på at det også innen noen av disse var CAEV-infiserte dyr.

Den utbredte forekomsten av CAEV i norske geitebesetninger bør tas med under vurdering av fremtidige planer for drift og helse i geiteholdet. Økningen i forekomsten av seropositive dyr i den enkelte besetning både med alder på dyret og jo lenger nord i landet besetningen var plassert, tydet på at risikoen for horisontal smitteoverføring av CAEV ikke bør undervurderes.

Bekjempelse

Kontrollprogram for CA.EV-infeksjon ble etablert i fire besetninger (artikkel II, III og IV). Kjeene ble fjernet fra de infiserte mødrene i fødselsøyeblikket. Kontakt med mordyret ble hindret, og kjeene ble alet opp på kuråmelk og -melk. En seronegativ flokk ble etablert, basert på disse kjeene og deres avkom. Geiter i den seronegative flokken fikk føde naturlig, og ammet kjeene sine. Geitene i kontrollprogrammet ble testet regelmessig, og dyr som hadde positive eller ubestemmelige resultater i ELISA ble fjernet fra flokken. I en besetning ble bekjempelsen basert på radikale tiltak for å hindre smitteoverføring, med streng atskillelse av antistoff-positive og negative dyr fra fødselen av (artikkel II og III). Av totalt 230 geiter undersøkt over en treårsperiode i denne besetningen, ble det funnet 16 dyr med positivt eller ubestemmelig resultat i ELISA. I tillegg ble denne besetningen kvitt flere andre sjukdommer samtidig, som byllesjuke, smittsom luftveislidelse hos kje (muligens Mykoplasmainfeksjon) og ektoparasitter som lus og midd. Forekomsten av andre sjukdommer, som bakterielle pneumonier og lungeorm hos voksne dyr, ble også kraftig redusert. Hovedårsaken til dette er sannsynligvis først og fremst en reduksjon av patogene organismer som følge av bekjempelsesprogrammet, men det kan også delvis skyldes en generell bedring av immunforsvaret hos dyr som ikke er CAEV-infisert. I de tre andre besetningene ble antistoff-positive og negative dyr hare holdt fra hverandre med bingeskiller inne. På beite gikk positive og negative dyr atskilt bare i en av besetningene, mens de gikk sammen i de to andre (artikkel IV). I disse tre besetningene ble det i en to-årsperiode funnet totalt 56 dyr med positivt eller ubestemmelig resultat av 245 undersøkte. Etter 1 ½ år hadde en besetning som blandet negativ og infisert flokk på beite høyest prosent dyr med ELISA positive og ubestemmelige resultater (41.7%) i den negative flokken. Denne besetningen hadde også svært høy forekomst av CAEV-antistoffer opprinnelig. Risikoen for CAEV-smitte på beite øker med graden av kontakt, tiden dyrene går sammen (Adams et al., 1983; Rowe et al., 1992), og med prosenten av infiserte dyr. I en besetning der forekomsten av antistoff-positive dyr var lav opprinnelig, var det tilsynelatende ikke flere seroreagenter etter sammenblanding på beite enn i den besetningen der dyrene var atskilt på beite (artikkel IV). Forskjellen i prosent antistoffpositive dyr mellom de tre negative flokkene virket stor først etter ca. 1 ½ år. Avhengig av forholdene i besetningen, detaljopplegget for bekjempelse og antall dyr som er med i kontrollprogrammet, bør man antakelig vente opptil halvannet til to år før man trekker konklusjoner angående vellykketheten av et opplegg for kontroll av CAEV-infeksjon på basis av serologiske undersøkelser (Ellis, 1988; Fenner et al., 1987; Halgaard, 1988; McGuire et al., 1990; Regli et al., 1985; Rimstad et al., 1993) (artikkel II, IV). Mindre strenge kontrolltiltak mot CAEV-infeksjon er mindre arbeids- og ressurskrevende, og kan være lettere å etablere i besetninger i felt, men flere alternativer bør utprøves for å finne metoder som fører til ønsket resultat. Den mest radikale bekjempelsesmetoden fører sikrest til målet.

Sammenheng mellom CAEV-infeksjon og melkeproduksjon/melkeparametre
Noen utenlandske forskere har antydet at kronisk mastitt forårsaket av CAEV muligens er den mest økonomisk betydningsfulle kliniske forandringen ved infeksjonen. Redusert melkeytelse, økt celletall og redusert fettprosent er antydet (Krieg et al 1990; Post et al 1986; Smith at al 1988). Statistisk signifikante forskjeller i melkeytelse mellom CAEV-antistoff positive og negative dyr har såvidt vites bare blitt funnet i to undersøkelser. Den ene sammenliknet seronegative dyr i seronegative besetninger med seropositive dyr i andre besetninger (Mockenhaupt et al 1987), den andre fant forskjeller bare ved f6ring på minimumsnivå (Greenwood, 1995). I foreliggende undersøkelse (artikkel V) ble seropositive og seronegative geiter i samme aldersgruppe innen samme besetning sammenliknet med hensyn til melkeytelse, innhold av protein, fett, laktose og celletall. Sammenlikning av 1799 geiter i 66 besetninger indikerte at det ikke er vesentlige forskjeller, med unntak av celletall, i melkeproduksjonsresultater hos stort sett klinisk friske, CAEV-infiserte dyr sammenliknet med CAEV-frie dyr. Økonomiske tap i forbindelse med redusert melkeproduksjon p.g.a. CAEV-infeksjon hos tilsynelatende friske dyr må være mindre enn tidligere antatt. Likevel må man antakelig regne med et visst tap p.g.a for tidlig utrangering og lavere produksjon hos klinisk sjuke dyr, noe som til en viss grad også kan være årsak til forskjellene som ble funnet mellom seropositive og seronegative mødre i fødselsvekter hos kje (artikkel III) (Greenwood, 1995). Tapet kan muligens bli betydelig i besetninger der antallet geiter med klinisk CAE er høyt. i besetninger med mye CAE vil særlig de eldre geitene, fra tre-fire år og oppover, rammes. Det er disse som har den høyeste melkeproduksjonen. Tall for utrangering av sjuke dyr kommer ikke frem i denne undersøkelsen, men bør absolutt undersøkes senere.

Sammenheng mellom CAEV-infeksjon og bakterielle mastitter
I en besetning ble prevalens og kumulativ insidens av bakterielle mastitter registrert før og etter bekjempelse av CAEV (artikkel 111). Slike prevalens-registreringer ble også foretatt for seropositive og seronegative geiter i 17 besetninger undersøkt for forekomst av CAEV (artikkel VI). Det ble ikke funnet forskjeller i forekomst av bakterielle mastitter mellom seropositive og seronegative geiter. I dette arbeidet så det ikke ut som CAEV-infeksjon disponerer for bakterielle mastitter, i kontrast til undersøkelsene til (Ryan et al 1993; Smith et al 1988). De sistnevnte antydet at CAEV-infiserte geiter kunne ha en nedsatt motstandskraft mot bakterielle mastitter, spesielt mot mastitter forårsaket av stafylokokker. Videre undersøkelser i flere besetninger, helst i form av sammenlikning av insidens av bakterielle mastitter, bør foretas.

Videre forskning

Utvikling av sikrere serologiske tester, eller helst metoder for påvisning av virus, ville være et godt hjelpemiddel for videre undersøkelser omkring CAEV-infeksjon. Utrangerings-prosenten p.g.a. CA.EV-infeksjon bør undersøkes nærmere. Bedre tester vil også gjøre undersøkelser av evt. sammenheng mellom CAEV-infeksjon og aborter og andre fertilitetsproblemer lettere. Slik sammenheng er antydet (Greenwood, 1995). Engeland (1995) fant at frekvensen av aborter økte med alderen på dyret. Frekvensen av geiter med antistoffer mot CAEV i infiserte besetninger økte også med alderen på dyret (artikkel l). En tid etter innføring av melkekvoter, ble abort og dårlig fertilitet registrert som et økende problem i norske geitebesetninger. Melkekvoter medførte økt f6ring med samlemelk til kje, og det er mulig at dette økte utbredelsen av CAEV-infeksjon i Norge. Ulike stress-påvirkninger kan medføre aktivering av virus-replikasjon. Dette kan være en av flere medvirkende årsaker til abort/fertilitetsproblemer.

Det kan ikke helt utelukkes at CAEV kan infisere sau (Banks et al 1983; Oliver et al 1984; Oliver et al 1982b; Smith et al 1985), feks. når lam blir f6ret opp på geitemelk. Videre undersøkelser omkring de totale konsekvensene av CAEV-infeksjon er viktige ikke minst med tanke på vurdering av behovet både for ytterligere forskning og for etablering av gode bekjempelsesstrategier.

Referanser

Adams, D. S., Klevjer, A. P., Carlson, J. L., McGuire, T. C, & Gorham, J. R., 1983. Transmission and control of caprine arthritis-encephalitis virus. American Journal of Veterinary Research, 44(9), 1670-5.

Adams, D. S., Oliver, R. E, Ameghino, E, Demartini, J. C, Verwoerd, D. W., Houwers, D. L, Waghela, S., Gorham. J. R--- Hyllseth, B--- & et, a. 1., 1984. Global survey of serological evidence of caprine arthritis-encephalitis virus infection. Veterinary Record, 115(19), 493-5.

Banks, K. L, Adams, D. S., McGuire, T. C, & Carlson, J- 1983. Experimental infection of sheep by caprine arthritis-eneephalitis virus and goats by progressive pneumonia virus. American Journal of Veterinary Research, 44(12), 2307-11.

Dawson, M. and Wilesmith, J. W., 1985. Serological survey of lentivirus (maedi-visna/caprine arthritis-encephalitis) infection in British goat herds..Veterinary Record, 117: 86-9.

East, N. E., Rowe, J. D., Madewell, B. R., & Floyd, K., 1987. Serologic prevalence of caprine arthritis-encephalitis virus in California goat dairies. Journal of American Veterinary Medical Association, 190(2), 182-6.

Ellis, T., 1988. Control of caprine arthritis-encephalitis in goats. J. Agric., West. Aust., 29 : 91-95.

Ellis, T., Robinson, W., & Wilcox, G., 1983. Effect of colostrum deprivation of goat kids on the natural transmission of caprine retrovirus. Australian Veterinary Journal 60, 326-329.

Engeland, Inge. 1995 Reproductive failure in dairy goats: an epidemiological stu in 515 individual goats. Reproductive failure in goats. Thesis for the degree of doctor scientiarum 3: 45-55 Norwegian College of Veterinary medicine, Department of Reproduction and Forensic Medicine, P.0.Box 8146 Dep., N-0033 Oslo, Norway

Fenner, F., Bachmann, P. A., Gibbs, E. P. 1, Murphy, F. A., Studdert, M. L, and White, D. 0., 1987. Veterinary Virology. Academic Press, London.

Greenwood, P. L., 1995. Effects of caprine arthritis-encephalitis virus on productivity and health of dairy goats in New South Wales, Australia. Preventive Veterinary Medicine, 22: 71-87.

Halgaard, C., 1988. Det frivillige maedi-visna kontrolprogram. (Voluntary maedi/visna control programme) Dan. Vet. Tidsskr., 71: 198-202.

Krieg, A., & Peterhans, E., 1990. Caprine arthritis-encephalitis in Switzerland: epidemiologic and clinical studies. [Ger] Schweizer Archiev Fur Tierheilkunde, 132(7), 345-52.

McGuire, T. C., O'Rourke, K. I., Knowles, D. P., & Cheevers, W. P., 1990. Caprine arthritis encephalitis lentivirus transmission and disease. Current Topics In Microbiology & Immunology, 160(61), 61-75.

Mockenhaupt, C, & Bauer, K., 1987. Untersuchungen zur Caprinen Arthritis-Encephalitis in Bayern und der Einfluss seuchenhygienischer Massnahmen auf den Verlauf dieser Krankheit. [Ger] Tierartzliche Umschau, 42, 966-70.

Oliver, R. E., Catchart, X, McNiven, R., Poole, W., & Robati, G., 1984. Transmission of caprine arthritis encephalitis virus to sheep. New Zealand Veterinary Journal, 32, 199.

Oliver, R. E., McNiven, R. k, Julian, A. F., & Poole, W. S., 1982b. Experimental infection of sheep and goats with caprine arthritis-encephalitis virus. New Zealand Veterinary Journal, 30, 158.

Post, M. C, Duval, M. C, & Hinckley, L. S., 1986. Association of caprine arthritis eneephalitis virus (CAEV) with mastitis in goats. Bulletin of the international dairy federation, 202, 90-92.

Randall, C, Cutlip, D. V. M., Howard, D., Lchmkuhi, P., Jerorne, M., Sacks, P., Amy, L., & Weaver, M. S., 1992. Prevalence of antibody to caprine arthritis-encephalitis virus in goats in the United States. Journal of the American Veterinary Medical Association, 200(6), 802-805.

Regli, L, Ruff, G., and Zanoni, R., 1985. Impact of CAE disease and practical experience in CAE sanitation in Switzerland, 41st annual meeting of the European Association for Animal Production, Session IV. Commision on sheep and goat production, Animal management and health, Slow-virus-diseases in sheep and goats.

Rimstad, E., East, N., Derock, E., Higgins, L, & Pedersen, N. C, 1994. Detection of antibodies to caprine arthritis-encephalitis virus using recombinant GAG proteins. Archives of Virology, 134(3-4), 345-356.

Rimstad, E., East, N. E., Torten, M., Higgins, L, Derock, E., & Pedersen, N. C1993. Delayed Seroconversion Following Naturally Acquired Caprine Arthritis-Eneephalitis Virus Infection in Goats. American Journal of Veterinary Research, 54(11), 1858-1862.

Rowe, J. D., East, N. E., Thurmend, M. C., Franti, C. E., & Pedersen, N. C., 1992. Cohort study of natural transmission and two methods for control of caprine arthritis-eneephalitis virus infection in goats on a California dairy. American Journal of Veterinary Research, 53(12), 2386-95.

Ryan, D. P., Greenwood. P. L., & Nicholis, P. J., 1993. Effect of caprine arthritis eneephalitis virus infection on milk cell count and N-Acetyl-beta-Glucosaminidase activity in dairy goats. Journal of Dairy Research, 60(3), 299-306.

Smith, M. C., & Cutlip, R., 1988. Effects of infection with caprine arthritis-encephalitis virus on milk production in goats. Journal of the American Veterinary Medical Association, 193(1), 63-7.

Smith, V. W., Dickson, 1, Coakley, W., & Carman, H., 1985. Response of merino sheep to inoculation with a caprine retrovirus. Veterinary Record, 117, 61.

Zanoni, R., Krieg, A., & Peterhans, E., 1989. Detection of antibodies to caprine arthritis-encephalitis virus by protein G enzyme-linked immunosorbent assay and immunoblotting. Journal of Clinical Microbiology, 27(3), 580-2.

ABSTRACT

Sera from 1326 goats in 51 herds distributed in 11 counties in Norway were tested for antibodies against caprine arthritis-encephalitis virus (CAEV) with an ELISA based on recombinantly synthesized viral core proteins (Paper l). Of the herds, 44 (86%) were found positive, indicating that the infection is widely spread throughout the country. The prevalence of positive animals within herds ranged from 0 to 100%, the incidence rate of seropositive goats increasing with age and northerly location of herd in the country.

Altogether 484 (weighted prevalence 42%) goats were seropositive.

A control programme for caprine arthritis-encephalitis virus (CAEV) infection was established in four Norwegian goat herds (Papers 11, 111, IV). The kids were removed from the infected herds at birth, avoiding any contact with the dam, and fed cow's colostrum. and milk. Seronegative groups were gradually established within each herd, based on the removed kids and their offspring. The degree of segregation between seropositive and seronegative groups varied. In the control scherne, animals which tested positively or indeterminately in ELISA for antibodies against CAEV were culled. In a herd in which the control programme included caseous lymphadenitis, the seropositive and seronegative groups were kept completely segregated. This control scherne was the most successful one. Altogether 16 out of 230 goats tested positively or indeterminately for antibodies against CAEV during three years of the control programme. All goats proved to be negative for antibodies against C. pseudotuberculosis by a haemolysis inhibition test (Paper II). Disease registrations revealed a great improvement in herd health as a result of the scherne, apart from a high incidence of mastitis in both the infected and seronegative groups (Paper 111). CAE, caseous lymphadenitis, ectoparasites and respiratory infections in kids seerned to have been eradicated. Mean birth weights were larger in the seronegative group.

In three herds with less strict segregation, altogether 56 out of 245 goats tested positivelyor indeterminately for antibodies against CAEV during two years of the control scheeme(Paper IV). Two years after establishing the control programme, a herd with a high initial prevalence, and in which infected and seronegative goats grazed on common pastures, had a higher seroconversion rate than the other herds.

The effects of CAEV infection on lactation performance of goats were examined, by relating results in an ELISA for antibodies against CAEV with milk production recordings (Paper V). No differences between seropositive and seronegative goats were found in milk yields or contents of butter fat, protein and lactose, comparing altogether 1799 herdmates in 66 herds. Apart from an increase in somatic cell counts in two-year old seropositive goats, the influence on milk production of CAEV-infection in animals which were clinically mostly healthy, was indeed less than previously reported. Nevertheless, sorne losses due to premature culling and decreased production in clinically ill animals may occur. No differences in prevalences or cumulative incidences of bacterial mastitis between CAEV-antibody-positive and negative herdmates were found (Papers III and VI).

SAMMENDRAG

Sera fra 1326 geiter i 51 besetninger fordelt på I I fylker i Norge ble undersøkt for antistoffer mot caprint artritt-encefalitt virus (CAEV) med en ELISA basert på rekombinant syntetiserte nukleokapsidproteiner (p28 og p17). Det ble funnet to eller flere antistoff-positive dyr i 44 (86%) av besetningene. Forekomsten av seropositive geiter varierte fra 0 til 100% innen den enkelte besetning, og antallet seroreagenter økte med alderen på geita og jo lenger nord i landet besetningen var plassert. Totalt 484 (vektet prevalens 42%) geiter var seropositive.

Kontrollprogram for CAEV ble etablert i fire besetninger (artikkel II, III, IV). Kjeene ble tatt fra infiserte mødre i fødselsøyeblikket, og alet opp på kumelk. En seronegativ gruppe ble etablert, basert på disse kjeene og deres avkom. Den seronegative gruppen ble testet regelmessig, og dyr som hadde positive eller ubestemmelige resultater i ELISA ble fjernet. I en besetning med et kontroliprogram som innkluderte byllesjuke, ble strengt atskillelse av infisert og negativ gruppe praktisert. Dette var det mest vellykkede opplegget. Av 230 undersøkte ble det i løpet av tre år funnet 16 dyr med positive eller ubestemmelige reultater i ELISA for CAEV-antistoffer (artikkel H). I tillegg til CAE og byllesjuke, ble besetningen også tilsynelatende kvitt andre smittsomme sykdommer, som smittsomme luftveislidelser og ektoparasitter (artikkel III). I tre besetninger med mindre streng atskillelse, ble det i en to-års periode funnet 56 dyr med positivt eller ubestemmelig resultat i ELISA av 245 undersøkte (artikkel IV). Etter ca. to år var det høyest prosent CAEV-antistoff positive dyr i en besetning der infisert og seronegativ flokk gikk sammen på beite, og den opprinnelige forekomsten av seropositive dyr var høy.

Innvirkningen av CAEV-infeksjon på melkeproduksjon ble undersøkt ved å sammenlikne melkeproduskjonsresultater for geiter med positive, ubestemmelige eller negative resultater for antistoffer mot CAEV. Til sammen ble 1799 geiter i 66 besetninger sammenliknet. Bortsett fra en økning i celletall, ble det ikke funnet forskjeller i melkeytelse, innhold av fett, protein eller laktose mellom antistoff-positive og negative dyr (artikkel V). Det ble heller ikke funnet forskjeller i prevalens eller insidens av bakterielle mastitter mellom seropositive og seronegative dyr (artikkel III og VI).