Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

CAE - caprin artritt encephalitt

CAE er en virussykdom som forårsaker hjerne- og leddbetennelse hos geit.CAE forårsaker produksjonstap i norsk geitenæring på grunn av nedsatt melkeproduksjon og klinisk sjukdom. Tankmjølkprøver fra 2003 og 2004 viste at 88 % av de undersøkte geitebesetningene var infiserte med CAE-virus. Viruset er i slekt med mædi-visna-viruset som angriper sau.

CAE gir først og fremst betennelse i hjerne og ledd. Kliniske symptomer er leddbetennelse, lammelse, jurbetennelse, lungebetennelse, avmagring og generell mistrivsel. Det er etter hvert vist at det er riktig å klassifisere både CAE og Mædi-visna-virus som ei felles gruppe som angriper småfe. Både CAE og Mædi-visna er meldepliktige sjukdommer i fleire land. I Norge er det bare Mædi-visna som er gruppert som B-sjukdom. Mædi/visna er etter langvarig offentlig bekjempelse blitt svært sjelden hos sau i Norge. Den arter seg ved kronisk lungebetennelse, mædi, eller ved nervøse symptomer, visna.

Forekomst

CAE-virus er vanlig forekommende i Europa, USA og Australia. Sjukdommen anses som et utbredt problem i mange land, deriblant Norge. CAE ble her i landet ”oppdaget” i forbindelse med mædi-bekjempelsen på midten av 70-tallet. I en undersøkelse gjennomført av forskere fra Norges veterinærhøgskole publisert i 1996, viste det seg imidlertid at hele 86 % av geitebesetningene var smittet. CAE er en av sjukdommene som prosjektet "Friskere geiter" har som mål å fjerne fra norske geitebesetninger.

Diagnose

Diagnosen stilles ved å påvise antistoffer fra dyr eller besetning. Enkeltindivider undersøkes for antistoffer i blod. Gjennom prosjekt Friskere geiter har en lykkes med å utvikle testingen slik at en kan overvåke besetninger kostnadseffektivt ved å kontrollere antistoffnivå mot CAE-virus i tankmelk.

Smittevei

Smitten overføres gjennom melk, spytt, avføring eller via andre kroppsvæsker. Smitteveien er normalt fra mor til avkom ved amming eller via infisert melk i fôringsautomater der samlemelk fra mange geiter blir fôret til mange kje samtidig. Kun små mengder infisert melk er nødvendig for at dyra kan bli sjuke. Smittestoffet kan også overføres mellom voksne geiter innendørs eller på beite. I tillegg mistenker man at melkemaskinen kan overføre virus fra dyr til dyr.

Smitte av CAE mellom besetninger skjer via livdyrkontakt, som kjøp/salg, bukkering, fellesseter etc.

Tegn på sjukdom

Smittede geiter blir bærere av virus hele livet og vil i ulik grad kunne smitte andre dyr i besetningen. Geita vil reagere på smitte med å danne antistoffer som kan påvises i en blodprøve. Kun få dyr utvikler tydelig sjukdom. Hos dyra som blir sjuke kan CAE imidlertid arte seg på ulike måter:

  • som leddbetennelse
  • som lammelse
  • som mastitt
  • som avmagring
  • som lungebetennelse
  1. Forandringer i ledd kan oppstå så tidlig som ved ½ års alder. Leddbetennelsen kan først oppdages som hevelser og fyllinger i leddene, som etterfølges av stiv gange og tydelig halthet. Forandringer i forknær, carpus, er lettest å oppdage, men forandringene skjer like gjerne i andre ledd som knær og haser. Etter hvert blir leddene stive og dyra kan bli utrangert pga. bevegelsesproblemer. Betennelsen skyldes i stor grad en immunreaksjon mot virus, en overfølsomhetsreaksjon, og ligner på mange måter reumatisme hos menneske.
  2. Mastitt (jurbetennelse) kan oppstå som følge av CAE. Det kan ofte være vanskelig å påvise tydelige forandringer i juret, selv om celletallet øker og produksjonen avtar. Hos enkelte individer blir juret hardt og melkeproduksjonen stanser fullstendig.
  3. Avmagring er et vanlig symptom hos eldre geiter.
  4. Kje rammes ofte av lammelser som følge av en CAE-infeksjon. En halthet utvikler seg raskt til lammelser som arter seg ved at dyra blir sittende evt. liggende. Hos voksne dyr kan CAE forveksles med andre hjernesjukdommer, bl.a. listeriose, fordi dyra får skjev hodeholdning, skjelvinger, blindhet etc.
  5. CAE kan forårsake kronisk lungebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika eller parasittmidler. Dyra viser tegn på mistrivsel, blir kortpustede og hoster mye.

Behandling og forebyggende tiltak

CAE er en virussjukdom som ikke kan behandles med medisiner og kan heller ikke forebygges ved hjelp av vaksine. Bekjempelse av CAE i besetningen baserer seg på å skille smittede dyr fra friske dyr. En grundig beskrivelse av metoden er gjort av Per Skipenes i Sau og Geit 6/95. Her skal bare prinsippet beskrives i korthet.

Man bygger opp en smittefri besetning ved å fjerne kjea fra mora etter fødsel (snapping), uten at de gis anledning til å suge råmelk fra mora. Deretter fôres kjea de første dagene på råmelk fra ku eller garantert smittefri geiteråmelk. Etter hvert kan man benytte melkeerstatning (kalvegodt). Det er viktig å holde smittede og friske dyr strengt adskilt for å hindre ny smitte. Prinsippet er prøvet ut i geitebesetningen på Norges Landbrukshøyskole med godt resultat. I Sveits har man på denne måten redusert forekomsten av sjukdommen med 80 % i løpet av få år. Bekjempelse av CAE på besetningsnivå kan ha store effekter for helsestatus, da andre kroniske infeksjonssjukdommer, som for eksempel byllesjuke og paratuberkulose, kan bekjempes/ kontrolleres samtidig.

For å redusere tap bør man gjennomføre følgende minimumstiltak i alle besetninger:

  • Unngå å bruke samlemelk fra flere geiter ved oppfôring av kje
  • Bruke CAE-fri bukk eller kunstig inseminasjon ved bedekning
  • Melke unge dyr før eldre
  • Bruke ny, steril kanyle for hvert dyr ved vaksinasjon eller annen sjukdomsbehandling

Ikke geitmelk til lam

Sauebønder må være klar over faren de utsetter seg for ved å ha for nær kontakt mellom sau og geit. Det finnes ingen holdepunkter for at sau blir sjuke av CAE-smitte. Men i enkelte besetninger har det vært påvist antistoffer mot mædi i sauer der man ikke har hatt annen forklaring på smitten enn at dyra hadde vært fôret med geitemelk som lam. Sammenholdt med ikke-publiserte data fra Norge og publikasjoner fra andre land indikerer dette at CAE-virus kan smitte sau og dermed skape diagnostiske problemer i forbindelse med overvåkningen av mædi/visna. Et generelt råd er derfor: Unngå å fôre lam med geitemelk.